FAQ

Her publiseres ofte stilte spørsmål om reformen.

 

Spørsmål Svar
Hvilke ansatte blir berørt? Alle som jobber med jernbane i Norge kommer til å bli berørt av reformen i større eller mindre grad. I første rekke i form av omorganiseringer for noen.
Hva skjer med de ansattes arbeidsvilkår?

Både omorganiseringen av sektoren og konkurranseutsettingene vil ha konsekvenser for mange ansatte. Reglene i Arbeidsmiljøloven kap 16 om virksomhetsoverdragelse vil kunne komme til anvendelse.

Jernbaneloven § 8g inneholder bestemmelser som gjelder spesielt ved konkurranser om avtaler om persontransport med jernbane. Begge lovbestemmelsene regulerer arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelser.

Når det gjelder pensjonsordningene, medfører jernbanereformen ingen prinsipiell endring for de som er ansatt i statlig eide selskaper – det er fortsatt ledelsen i selskapene som bestemmer pensjonsordningene. For de som i dag er statsansatte og som skal overføres til statsforetaket er det bestemt at de vil beholde sin pensjonsordning i SPK.

Hvor skal det nye Jernbanedirektoratet lokaliseres? Regjeringen har bestemt at Jernbanedirektoratet opprettes i Oslo.
Hvordan vil jeg som passasjer merke reformen? Formålet med reformen er å gjøre jernbanen i Norge bedre gjennom å organisere den bedre, styre den bedre og slippe til flere gode krefter i oppgaveløsingen. Det som vil være mest synlig for de reisende på kort sikt er at det etter hvert vil kunne bli flere togselskaper som driver persontogtrafikk i Norge.
Hvor blir det konkurranse? Det vil etter hvert bli konkurranse om å drive all nasjonal togtrafikk, dvs. konkurranse om trafikkavtaler med staten. Utlysning av konkurransene vil skje gradvis. Det vil også etter hvert bli konkurranse om å drive togvedlikehold, og økt konkurranse om drift- og vedlikeholdsoppdrag i infrastrukturen.
Hvorfor skal persontogtrafikken konkurranseutsettes? Det er et mål at jernbanen skal preges av et tydelig brukerfokus i alle ledd i produksjonskjeden. Å innføre konkurranse mellom flere aktører om å drive togtrafikken vil stimulere togselskapene til å utforme togtilbudet mest mulig i samsvar med de reisendes ønsker. På denne måten åpnes sektoren for nytenkning og stadige forbedringer.
Skal togselskapene kun konkurrere på pris? Nei. Det legges i utgangspunktet opp til at avtalene om å drive persontogtrafikk utformes slik at togselskapet selv beholder trafikkinntektene. Togselskapet vil selvsagt måtte holde kontroll på sine kostnader, men de vil også ønske å levere et så godt produkt at trafikkinntektene øker. For å få til dette må togselskapene utforme produktet slik at de reisende velger tog som transportform.
Hva er kjørevegsavgift? Kjørevegsavgift er en avgift togselskapene betaler til infrastrukturforvalter for å bruke kjøreveien. I dag er satsen for kjørevegsavgift i Norge satt til null, med unntak av for trafikk på Gardermobanen og for tog med akseltrykk over 25 tonn.
Hva skjer med Flytoget? Regjeringen ønsker å konkurranseeksponere også tilbringertrafikken til Oslo Lufthavn. Hvordan og når dette skal gjøres er så langt ikke bestemt. Staten har, som eier av Flytoget, gitt selskapet mulighet til å delta i konkurranser om annen trafikk enn tilbringertrafikken. Flytoget vil kunne drive tilbringertrafikk til Oslo Lufthavn parallelt med togtrafikk som de eventuelt vinner i konkurranse med andre, så lenge det etableres et tydelig skille mellom de to delene av virksomheten (parallelt med det skillet som i dag eksisterer mellom NSB Gjøvikbanen og resten av NSB).
Hva koster reformen? Det blir et omfattende og langvarig arbeid å gjennomføre reformen. Det er allerede gjennomført et betydelig utredningsarbeid for å legge et best mulig grunnlag for utformingen av reformen. Både Jernbaneverket og NSB har også satt i gang arbeidet med å forberede gjennomføringen. Det nye infrastrukturforetaket og det nye jernbanedirektoratet skal være operative fra 1. januar 2017, og begge disse organisasjonene opprettes formelt i starten av 2016, som små forberedende organisasjoner. Forberedelser til reformen skjer altså i mange miljøer. Samferdselsdepartementet vil påse at det stilles tilstrekkelige ressurser til rådighet for å gjøre de nødvendige forberedelser i 2016 og det nødvendige utviklingsarbeid i årene som kommer. Det er ikke utarbeidet et samlet budsjett for reformgjennomføringen.
Blir det bedre muligheter for innfartsparkering? I arbeidet med jernbanereformen er det ikke vurdert konkrete tiltak knyttet til utformingen av enkeltstasjoner eller hvordan parkering i tilknytning til stasjonene skal ivaretas. Imidlertid vil jernbanereformen legge til rette for at det blir enklere å tenke helhetlig når det gjelder utvikling av trafikknutepunkter. Årsaken er at jernbanestasjonene og den øvrige jernbaneinfrastrukturen heretter vil eies av samme organisasjon (infrastrukturforetaket). I dag er eierskapet delt mellom Jernbaneverket og NSB sitt datterselskap ROM Eiendom.
Hva med lyntog? I arbeidet med jernbanereformen har vi konsentrert oss om hvordan sektoren bør organiseres og styres godt. Hvilket jernbanenett vi skal ha og behovet for konkrete investeringer osv vil fortsatt avgjøres i prosessen med nasjonal transportplan og i konkrete bevilgningsforslag i statsbudsjettene.